[Intro — Hvisking + Eterisk kor]
Ah-ah-ah, ei-ya-oh…
Under månen skal vi våkne…
Ah-ah-ah, ei-ya-oh…
Røttene begynner å synge…
[Vers 1 — Indiepop]
I hjertet av den kalde skogen,
der snøen skjuler spor fra tiden,
danser skygger rundt et bål,
gamle sjeler våkner på ny.
Med runer risset i greiner og bein,
hører vi gudene i stormens skrik,
døtre av jorden, isen og havet,
vi er magien de aldri kan tie.
[Pre-refreng — Stigende vokal]
Kjenn hvordan jorden puster,
hør ravnene varsle,
når natten begynner å blomstre,
skal vårt rike fødes!
[Refreng — Folkekor + Elektropop]
Å-å-å, Nordens hekser!
Vi er røtter, vi er storm!
Å-å-å, ville og frie,
danser med ulver i evighetens favn!
Ei-ya, ei-ya, under månens skinn,
urter og stjerner viser vei for oss!
Ei-ya, ei-ya, hør på kallet,
den eldgamle ånden er vekket til live!
[Vers 2 — Myk elektronisk beat]
I våre hender, lavendel og burot,
i våre øyne, en eldgammel profeti,
hver elv kjenner navnet mitt,
hvert tre kjenner min lengsel.
Ingen lenker kan fange vinden,
ingen konge kan stilne trolldommen,
vi er døtre av det dypeste grønne,
vever trolldom i verdens livmor.
[Bro — Norrønt kor a cappella]
Eira, Eira, skogens mor,
bær våre stemmer dit tåken bor.
Skadi, Skadi, vinterens frue,
vern våre sjeler i skogens mørke.
Ah-ah-ah…
Månen skal se oss!
Ah-ah-ah…
Jorden skal verne oss!
[Siste refreng — Episk kor + Synther]
Å-å-å, Nordens hekser!
Vi er røtter, vi er storm!
Å-å-å, ville og frie,
vi vokter evighetens hemmeligheter!
Ei-ya, ei-ya, under månens skinn,
urter og stjerner viser vei for oss!
Ei-ya, ei-ya, ingen kan styre oss,
vi er skogen som aldri tar slutt!
[Outro — Bortdøende hvisking]
Ah-ah-ah, ei-ya-oh…
Når den siste stjernen slukner,
skal vi fortsatt høre heksene synge…