"NAVNET DITT!"

Ikke se deg tilbake...
Ikke se deg tilbake...
Hvis du hører navnet ditt...
Ikke se deg tilbake...

Ikke åpne døren...
Ikke åpne, nei!
Hvis noen banker tre ganger...
Ikke si navnet ditt, nei!

Det var midnatt, en kald natt, en mørk natt,
En gammel vei, en gammel grav.
Vinden plystret, skogen svarte,
Og en stemme langt borte hvisket sagte:
"Kom hit... kom hit..."
"Kom hit... kom hit..."

Han gikk videre, uten å vite hvor han tråkket,
Jo mer han løp, desto tettere ble skogen.
Han hørte en gren, han hørte et skritt, han hørte et skrik,
Men da han så seg tilbake...
Var det ingenting der!
Ingenting! Ingenting!
Det var ingenting der!

Men stemmen kom tilbake...
Stemmen kalte...
Stemmen kalte...
Og han hørte:
"Navnet ditt..."
"Navnet ditt..."
"NAVNET DITT!"

Natten vil kalle, kalle, kalle!
Hvis du svarer, vil den finne deg!
Løp, løp, løp, ikke slutt å løpe!
Hvis skyggen når deg, vil du forsvinne!

Kall, kall, kall!
Ikke la den komme inn!
Bank, bank, bank!
Ikke la den slippe gjennom!

Natten vil kalle!
Natten vil kalle!
Natten vil kalle...
Og DU VIL HØRE DEN!

Han kom til et hus midt ute i villmarken,
En rusten dør, et krystallvindu.
Et lys var tent i andre etasje,
Og en kjent stemme begynte å kalle på ham:
"Sønn..."
"Sønn..."
"Sønn, kom og spis middag..."

Han kjente igjen stemmen med én gang...
Det var stemmen til moren hans,
som hadde vært død i mange år.

Dørhåndtaket vred seg...
Treet knirket...
Døren åpnet seg...
Og huset...
SMILTE.

Ikke gå inn...
Ikke gå inn...
Ikke gå inn...
Ikke se...
Ikke se...
Ikke se...

Inne i huset hang det portretter på veggene,
Alle øynene deres fulgte den som gikk forbi.
Ett portrett var av ham, et annet viste ham som barn,
Et tredje viste noen uten ansikt i et glemt minne.

På gulvet begynte et fotografi å blø,
Og en hånd begynte å forme seg under det.

Én hånd...
To hender...
Tre hender på gulvet...
Og alle pekte...
MOT DØREN.

"Kom hit..."
"Kom hit..."
"Kom hit..."

Han prøvde å flykte...
Men døren ville ikke åpne seg.
Han prøvde å skrike...
Men stemmen hans forsvant.

Natten vil kalle, kalle, kalle!
Hvis du svarer, vil den finne deg!
Løp, løp, løp, ikke slutt å løpe!
Hvis skyggen når deg, vil du forsvinne!

Kall, kall, kall!
Ikke la den komme inn!
Bank, bank, bank!
Ikke la den slippe gjennom!

Natten vil kalle!
Natten vil kalle!
Natten vil kalle...
Og DU VIL HØRE DEN!

Hvem banker?
— Jeg vet ikke.
Hvem kaller?
— Jeg vet ikke.
Hvem går?
— Jeg vet ikke.
Hvem er bak deg?

IKKE SE.
Ikke se...
Ikke se...
Ikke se...
IKKE SE!

Tre bank!
DUNK! DUNK! DUNK!
Tre bank!
DUNK! DUNK! DUNK!
Døren skalv!
Vinduet åpnet seg!
Lyset fra stearinlyset sluknet!
Og noen hvisket:
"Nå..."
"ER DET DIN TUR..."

Natten vil kalle, kalle, kalle!
Hvis du svarer, vil den finne deg!
Løp, løp, løp, ikke slutt å løpe!
Hvis skyggen når deg, vil du forsvinne!

Kall, kall, kall!
Ikke la den komme inn!
Bank, bank, bank!
Ikke la den slippe gjennom!

Natten vil kalle!
Natten vil kalle!
Natten vil kalle!
Og DU VIL HØRE DEN!
Tre bank
DUNK! DUNK! DUNK!
Tre bank!